Krever flere læreplasser i det offentlige

Nesten halvparten av elevene på yrkesfag faller fra før de har fullført utdanningen.

En rekke tiltak må virke sammen for å redusere frafallet i videregående skole. Tiltakene finnes, men de må iverksettes, konkluderer forsker Gudmund Hernes i ny Fafo-rapport. (foto: Universitets- og høgskolerådet)

Årsakene til at så mange slutter før de har fagbrevet i hånda, er sammensatte, men problemer med å skaffe læreplass, er for flere en grunn til at de ikke fullfører fagutdanningen sin. Det påpeker forskeren Gudmund Hernes i Fafo-rapporten Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Torsdag ble rapporten presentert.

Læreplasser mangler

Rapporten dykker ned i alle tiltakene som er blitt prøvd ut for å hindre at så mange dropper ut av videregående skole. ”Gull av gråstein” tar først og fremst for seg tiltak som har virket, kan virke og virke raskt om de følges opp.

Les også: Katastrofal lærlingestatistikk for Oslo

Offentlig sektor må ta større ansvar for at elever får gode læreplasser, er et klart råd fra Hernes.

Press må til

Offentlig sektor skiller seg ut ved å ikke stille læreflere plasser til disposisjon. Og det til tross for at den mulige tilgangen på læreplasser i den offentlige sektor er stor. Men i dag foreligger det ingen nasjonale tall over antall lærlinger i offentlig sektor. Her må det etableres et langt sterkere press med tydeligere rapportering, skriver Hernes.

Han gir disse anbefalingene:

-         Det etableres et sentralt register for læreplasser i hele den offentlige sektor med årlig rapportering, som publiseres. Statsrådene for de ulike sektorene stiller opp årlige måltall for lærlinger i sin sektor og de underliggende etater. En tilsvarende ordning etableres på fylkes- og kommunenivå.

-         Krav til læreplasser inngår som et standardkrav ved offentlige anbud over en fastsatt størrelse og varighet.

Synliggjøring viktig 

Deltas rådgiver Kristin Vik støtter disse forslagene.

-     Hvis disse forslagene blir fulgt, vil offentlig sektor ansvarliggjøres på en helt annen måte og det blir synlig hva de faktisk gjør. Hvis statsråder må stille opp måltall for lærlinger innenfor sin sektor, får vi også med helseforetakene, sier hun.

Les også om sviktende rekruttering til helse- og sosialfag

Rapporten anbefaler også at det etableres en ordning der alle offentlige og private arbeidsgivere – altså også de som ikke tar inn lærlinger – betaler en avgift proporsjonalt med antall ansatte. Hvis bedriften tar inn lærlinger, returneres avgiften, og de mottar det ordinære lærlingtilskuddet. Dermed vil det lønne seg å ta imot lærlinger, og koste ikke å bidra. Et slik ordning fins i Danmark.

Øke tilskuddet

- Det er bedre å stimulere bedrifter til å ta imot lærlinger enn å tvinge dem. Å øke lærlingtilskuddet er et bedre tiltak. I dag er lærlingtilskuddet for voksne lærlinger lavere enn til ungdom. Det bør det gjøres noe med, mener Kristin Vik i Delta.

Andre tiltak for å få flere læreplasser er å gi instruktører i bedriftene god opplæring, for eksempel i læreplaner, slik at bedriftene er bedre rustet til å motta lærlinger.

Utenfor arbeidslivet

Gudmund Hernes var undervisningsminister da Reform 94 ble innført. Han er altså mannen bak reformen som ga alle ungdommer rett til en videregående opplæring i tre år fram til de er 21 år gamle. Før reformen fullførte bare 30 prosent den yrkesfaglige utdanningen de hadde begynt på, mot 55 prosent i dag.

Men konsekvensene av frafall er trolig alvorligere i dag, påpeker Hernes. Han viser til at frafall reduserer mulighetene til jobb og øker risikoen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet. Forventede årlige trygde- og stønadsutgifter øker med 12 600 kroner per individ som ikke fullfører videregående opplæring.