2017  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Nyheter

– Bruk spisskompetansen riktig

Av: Gunhild Lervåg  [Sist endret: 15.11.2011 12:47:24]

Helsefagarbeidere og aktivitører ønsker ikke at renholdere skal ta enkle omsorgsoppgaver på sykehjem. De mangler den fagkompetansen som trengs, mener yrkesorganisasjonene for helsefagarbeidere og aktivitører i Delta.

I Åmot kommune har renholdere blitt til miljøservicearbeidere ogtar på seg flere oppgaver enn renhold. Nå ønsker de også å ta på seg enkle omsorgsoppgaver. Det bekymrer yrkesorganisasjonene Helsefagarbeidere i Delta og Aktivitørenes Landsforbund (ALF).

– De som bor på sykehjem i dag, er sykere enn tidligere. Du får ikke sykehjemsplass uten å være syk. Derfor er det nødvendig at de ansatte har fagkompetanse, sier Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeidere i Delta.

Kjerneoppgaver for helsefagarbeidere

Miljøservicearbeiderne i Åmot tilbyr seg å bistå ved måltider på sykehjemmene. Det er ikke beboerne tjent med, mener Dyrnes.

– Helsefagarbeiderne er utdannet til å se hele mennesket, og måltidene gir viktig informasjon om beboerne. Helsefagarbeiderne følger med på hva de spiser og drikker og hvor mye. Matinntaket er også viktig for medisineringen. Vi observerer og vi rapporterer. Du må ha en faglig bakgrunn for å observere og rapportere, sier Dyrnes.

For å få fast stilling ved et sykehjem, må du ha fagutdanning. Det er ikke nødvendig for å jobbe i hjemmetjenesten. Ikke alle eldre er syke, og derfor er det mindre problematisk at ufaglærte jobber i hjemmetjenesten, mener Dyrnes.

– For at man skal jobbe på en sykehjemsavdeling, er det viktig å ha teori i bunnen, mener Dyrnes.

Dyrnes ber kommunene bruke kompetansen til helsefagarbeiderne.


Ønsker å være et tillegg

Lederen for miljøservicearbeiderne i Åmot kommune, Tove Brenna Holmen, understreker at de ønsker å være et tillegg til den pleie og omsorg som eksisterer i dag, og ikke i stedet for.

- Et samarbeid mellom miljøservicearbeidere og helsepersonell kan gi gode resultater, tror Brenna Holmen.



Aktivitørstillinger legges ned

Både aktivitører og helsefagarbeidere jobber svært hardt for å få anerkjent og verdsatt sin kompetanse og yrkesidentitet. Innenfor pleie- og omsorgssektoren er bruken av ufaglærte stor. Aktivitører erfarer at aktivitørstillinger nedlegges og erstattes av andre yrkesgrupper.

For at det skal bli god kvalitet på tjenestene, er de ansattes kompetanse avgjørende, mener Delta.

- Hver enkelt faggruppe skal gjøre det de er utdannet og best til, mener Karina Sandnes, lederen for Aktivitørenes Landsforbund. Aktivitørene bruker målrettede aktiviteter for å vedlikeholde og bedre brukernes funksjoner og for at å skape opplevelse av mestring, trivsel og glede.


Spesialutdannet

Sandnes er betenkt over forslaget om å la renholdere ta på seg oppgaver som aktivitører er spesialutdannet for.

– Aktivitet skal være målrettet og ikke tilfeldig, det handler ikke bare om å gå en tur og lese en bok. Det kreves kunnskap om både aktivisering og motivasjon, kartlegging av brukerne, det å sette mål og ikke minst det å evaluere og dokumentere. En må ha god kunnskap om tilrettelegging. Dette er aktivitørene utdannet til.

Aktivitørenes Landsforbund er overbevist om at all kompetanse er nødvendig for å nå mål i samhandlingsreformen. Men da må kompetansen brukes riktig. Det betyr at hver enkelt er på rett plass og gjør de oppgavene de er utdannet til.

Løsningen er ikke at alle skal gjøre litt av alt, sier Karina Sandnes.  


Yrkesgruppene må bli enige  

– Alle yrkesgrupper som berøres, må involveres i prosessen når oppgaver skal fordeles, anbefaler Kristin Vik, samfunnspolitisk rådgiver i Delta.

For at oppgavedelingen skal bli vellykket, må alle berørte profesjoner oppleve oppgavedelingen som hensiktsmessig, understreker hun og viser til erfaringer fra blant annet Hesleb i Danmark.

– Dette krever igjen at alle yrkesgruppene involveres i arbeide. I fellesskap må de definere hvilke arbeidsoppgaver som skal deles, både de som "gir" fra seg arbeidsoppgaver og de som får nye. Dette må gjøres ut fra arbeidskraftsbehov og kompetansebehov, sier Vik.


"Tredd nedover hodet"

Hun påpeker at hvis en av yrkesgruppene føler at de ikke har fått medvirke og at oppgavedelingen er noe de får "tredd nedover hodet", blir dette lett oppfattet som noe negativt.

– Yrkesgruppen som "må" gi fra seg oppgaver føler at deres kompetanse undergraves og at de ikke anerkjennes. Derfor er en god prosess avgjørende for at oppgavedelingen skal lykkes, sier Kristin Vik.


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS