2018  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Ledere

Levealdersjustering – straffen for at vi blir eldre

Av: Audun Hopland  [Sist endret: 17.12.2010 14:28:41]

Fordi vi i gjennomsnitt lever lenger, skal vi nå få mindre pensjon enn vi hittil har hatt rett til.

De som sier noe annet, forsøker å tilsløre dette. Regjeringen foreslår nå også levealdersjustering av uføretrygd, kort tid etter at de innførte samme justering av alderspensjonene. Å redusere utbetalingene til uføre er uhørt, et skammelig forslag, som rammer de svakeste. Bare fordi mange faller utenfor arbeidslivet på grunn av ulike former for sykdom, så skal de straffes og få en mindre inntektsvekst enn de som er i full jobb.

Et byråkrat-ord

Det første jeg tenker på, er at ingen jeg kjenner kan tenke seg å bli levealderjustert. Dersom vi fikk en folkeavstemming med spørsmål om du vil bli levealdersjustert, og det gjaldt alle dine sosiale rettigheter, så er jeg ganske sikker på at svaret blir nei. Spør du mannen i gata hva levealderjustering betyr, blir han svar skyldig. Slike ord dukker først opp i byråkratiet, blir så kjent og sprer seg til politikere og organisasjonsfolk. Bak ordet levealderjustering skjuler det seg kalde beregninger. Folketrygden og offentlig tjenestepensjon utgjør din pensjon.

"Folk bør jobbe lenger"

Levealdersjusteringen kom i 2005 med pensjonsforliket i Stortinget. Forliket slår fast at offentlig ansatte fortsatt skal få to tredjedeler i pensjon. Levealdersjusteringen har dukket opp fordi myndighetene mener at Norge ikke har råd til å opprettholde folketrygdens nivå. Antall yrkesaktive per pensjonist er færre enn før. Regjeringen mener at folk bør jobbe lenger og at pensjonene må reduseres. Den pensjonen du har tjent opp skal fordeles på de årene vi statistisk sett har igjen å leve. Jo før vi tar ut pensjonen, jo lavere blir den, fordi den skal fordeles på flere år. I 1967 var forventet gjenstående levetid for 67-åringene 13 år. I 2030 forventes det at 67-åringene lever i 17 år til.

- Verdsett erfaring

Jeg skulle ønske at man var mer opptatt av den erfaring både yrkesaktive og uføre innehar. Erfaring er uavhengig av alder og graden av yrkesaktivitet, og fører til læring og samfunnsbygging på en god måte. Erfaring er positivt og må verdsettes, men å redusere verdien av mennesker etter alder, er negativt. Regjeringen bør ha respekt for erfaring, som er viktig for fellesskapet og for en fungerende velferdsstat. Å sette pris på erfaring kan blant annet være å gi gode vilkår til erfarne ansatte. Forslaget fra regjeringen om at uføre også skal bli justert på grunn av levealder er uansett forkastelig.

Dårlig valgflesk

Både uførepensjon og alderspensjon er vanskelig, og politikernes ulne forklaringer skjuler ofte sannheten. Det er dårlig valgflesk å si at målet er å redusere pensjonsutbetalingene og at alle må jobbe minst til 70-års alder. Er så mange egentlig interessert i å jobbe lenger enn til midt i 60-årene? For staten er det mest lønnsomt at alle jobber til de dør. Da blir pensjonsutbetalingene ikke så store.

Les også: Uførereformen utsatt

Les også: Nedbemanning gjør mange uføre

 


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS