Delta: - Dette blir viktig i årets lønnsoppgjør

Hovedoppgjøret nærmer seg med stormskritt. Ikke helt uventet framstår likelønn og utdanning som de store temaene før forhandlingene braker løs 8. april.

GODT FORBEREDT: Deltas forhandlingssjef Kai Tangen. Tekst og foto: Martin Müller/Kai Tangen 

Om en drøy måned smeller det! Da er det kravoverlevering fra Delta til KS (kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon), Oslo kommune og Staten. Kommuniké har snakket med Delta-leder Gunn Olander og Deltas forhandlingssjef Kai Tangen, og fått svar på en rekke viktige spørsmål tilknyttet årets lønnsoppgjør. 

Gunn Olander:

- Kan dere si litt om status for arbeidet med Deltas krav i vårens tariffoppgjør?

- For det første vil jeg si at Deltas krav er et resultat av en lang forberedelsesprosess som først nå er i ferd med å utvikles til endelige kravformuleringer i de største tariffområdene. Så med bakgrunn i dette og selvsagt også de økonomiske utsiktene for neste tariffperiode, mener vi å kunne presentere et sett av krav som både er innenfor forsvarlige økonomiske rammer og som ivaretar våre medlemmers interesser på en god måte, sier Olander.

Les også: YS godt fornøyd med Lysbakkens likelønnsutspill

- Kan dere røpe noen av kravene allerede nå?

- Klart vi kan! Delta er oppatt av at offentlig sektor skal ha et så godt tjenestetilbud som mulig. Dette krever både at man har tilgang på nok arbeidskraft i årene som kommer og ikke minst at vi har den riktige sammensetningen av arbeidskraften. For å rekruttere til yrkene i offentlig sektor, er det viktig at man legger til rette for dette både kompetansemessig, men også lønnsmessig.

- Hvilke er de viktigste kravene?

- Selv om detaljene omkring lønnskravene ikke er klare ennå, er det ingen tvil om at Deltas medlemmer må tilgodeses med lønnsutvikling som sikrer reallønnsvekst.

- Hva med likelønn – er dette viktig for Delta i årets oppgjør?

- Likelønn er viktig. Likelønn for kvinner i offentlig sektor krever tilstrekkelige økonomiske rammer. Uten dette blir det svært vanskelig å løse likelønnsutfordringene. Aller helst skulle vi ønske at arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden ville samarbeide om å utløse regjeringens ”likelønnssignaler” som ligger nedfelt i regjeringserklæringen - Soria Moria II.

Kai Tangen:

- Hvilke andre forhold er Delta opptatt av i oppgjøret?

- I år er det hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om alt som er nedfelt i tariffavtalene – alt fra bestemmelser om ansettelser og oppsigelser, arbeidstidsbestemmelser, lønnsnivåer, lønnsystemer med mer. Vi har formulert krav innenfor en rekke av disse enkeltelementene, sier Tangen.

- Hva betyr dette rent konkret i forhold til kravene?

- Det betyr at vi vil gjenta kravet om å ta inn et nytt og eget minstelønnsnivå i lønnsystemet i tariffavtalen - populært kalt ”Fagarbeider Pluss”.

Les også: Snart pensjonist - vil jobbe lenger

- Dette må dere forklare?

- Det er veldig enkelt. Personer med fagbrev eller videregående skole tar stadig oftere tilleggsutdanning innenfor faget sitt. Dette er selvsagt nyttig for arbeidsgiver og gir arbeidsgiver en merverdi. Vi mener at den ansatte som har slik spesialisering av ca. ett års varighet, automatisk skal rykke opp til det nye minstelønnsnivået og derved få uttelling for sin tilleggsutdanning. Innenfor høyskolenivået er det allerede et slikt nivå for tilleggsutdanning.

- Hva har dette å si for rekrutteringen til sektoren?

- Kravet er viktig både i forhold til å rekruttere ny arbeidskraft og for å beholde arbeidskraft. Det å vite at etter- og videreutdanning gir lønnsmessig uttelling vil gjøre at flere velger å utvikle sin kompetanse på denne måten. Det er selvsagt også slik at flere vil vurdere offentlig sektor som mer attraktiv dersom man både har lønnsutviklingsmuligheter og muligheter for kompetanseutvikling.

- Vil et slikt nytt minstelønnsnivå få konsekvenser for de andre utdanningsnivåene?

- Jo, helt klart, og det er bare rett og rimelig at Deltas høyskolemedlemmer skal ha lønn som avspeiler og verdsetter deres utdanningsnivå og ansvarsområder.

Gunn Olander skyter inn:

- Delta er generelt opptatt av at utdanning skal lønne seg, og at det må skapes riktige lønnsmessige relasjoner mellom de ulike utdanningsnivåene. På sentralt nivå i tariffavtalene, er det derfor viktig å ha solide og gode lønnssystemer for å sikre de riktige lønnsrelasjonene og for å legge grunnlaget for gode lokale forhandlinger.

Les også: Bedre å jobbe litt enn ingenting

- Er det noen særskilte utfordringer i forhold til lokale forhandlinger?

- Absolutt. Dette blir veldig fort veldig teknisk, men vi registrerer at det nær sagt etter alle lokale forhandlingsrunder sitter igjen både frustrerte arbeidsgivere og frustrerte tillitsvalgte, fordi lønnssystemet vårt ikke er konstruert godt nok for å ivareta den lokale lønnspolitikken. Deltas tillitsvalgte kjenner dette som ”oppspising av lokale tillegg” og ”flyte oppå” – problematikken. Vi mener det er viktig at lønnsystemene sentralt og lokalt må henge sammen slik at de lokale partene faktisk kan utvikle en god lokal lønnspolitikk, sier Tangen.

- Gunn Olander: Hva sitter du igjen med etter at de sentrale forhandlingene er ferdige den 1. mai?

- For det første så forventer jeg at vi sitter igjen med et balansert forhandlingsresultat. Jeg håper vi kommer i mål med forhandlingene og slipper mekling i år. Med våre krav vil vi bidra til en akseptabel lønnsutvikling for medlemmene og til at offentlig sektor blir mer attraktiv for nye unge arbeidstakere. Jeg ønsker at våre medlemmer skal være stolte av jobben sin og framstå som gode ambassadører for offentlig sektor.