2017  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Nyheter

YS' likestillingspris til livreddere

[Sist endret: 19.10.2010 08:40:42]

likestillingspris 2010
















(Foto: Stensveen ressurssenter)

For 15 år siden visste ekteparet Harald Sundby og Marion Arntzen knapt hva en transperson var. I dag er de landets viktigste støttespillere for menn som har en kvinne i seg. Nå får de  YS' likestillingspris.

Livet kan ta noen forunderlige vendinger. Bare spør ekteparet Harald Sundby og Marion Arntzen. Ikke i sin villest fantasi kunne de to ha forestilt seg at de på et punkt i livet ville bli så engasjert i situasjonen til menn som føler seg som kvinner, at de kom til å bygge opp et eget støttesenter for denne gruppen i sitt eget hjem.
Tirsdag blir ekteparet tildelt YS' likestillingspris for 2010. Også hopperen Anette Sagen får prisen i år.
 
Prisbelønt TV-dokumentar
– De to gir livsviktig hjelp til en svært sårbar gruppe, og de utfordrer våre fordommer. Slik bidrar de til et mer inkluderende samfunn, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
Ekteparet ble i vår rikskjent gjennom den prisbelønte dokumentarserien «Jentene på Toten» på NRK. I serien følger vi ti transpersoner og deres liv. Sentralt i serien er Stensveen ressurssenter, som Marion og Harald har bygget opp på hjemstedet Kapp i Toten.
 
Alt en transe trenger
– Med fare for å høre ut som jeg bagatelliserer det: Det ble bare sånn. Vi møtte noen transpersoner, og så ble det bare slik, oppsummerer Harald Sundby.
Historien starter på begynnelsen av 1990-tallet. Ekteparet flytter fra Sørlandet til Toten. Marion, som i årevis hadde jobbet med å tilpasse brystproteser for kreftrammede kvinner, starter eget protesefirma og etterutdanner seg i stil- og fargeanalyse og makeup.
En dag sier en bekjent: Du som driver både med bryst og stil og farger, du burde jo jobbe med transer. Du har jo alt det en transe trenger! Og slik gikk det til at Marion tok kontakt med transemiljøet i Norge. Det begynte som ren business. Men det var før Marion fikk sett ordentlig på menneskene bak sminken, parykkene og de falske puppene.
 
Les også om fjorårets prisvinner 
 
Skam og selvmord
– I starten så jeg bare det ytre. Jeg hjalp dem med å sminke seg fint, sitte og gå fint og få brystprotesene til å sitte pent. Ingen snakket om følelsene sine. Men etter hvert oppdaget jeg at det var så mye selvskading.
Gradvis får Marion innsikt i en verden av skam, angst, selvmordstanker.
– Det var så sterkt at jeg måtte slutte en periode.
Hun begynte på et bakeri og sto i tre måneder og smurte flymat. Måtte ha en jobb hvor hun kunne koble ut tankene.
 
John-Jeanette
Men Marion forsto at hun allerede var for engasjert og involvert til å gi seg. Hun, Harald og barna tok et familieråd. Og besluttet å fortsette, men med strengere grenser, for å beskytte privatlivet. De begynte å skru av telefonen i helgene og på kveldene. For da ordet spredde seg om Marion, var det enormt mange som tok kontakt. Det fantes et desperat behov for hjelp der ute. Fra unggutter til bestefedre. Alle like fortvilte. Og Marion og Harald åpnet hjemmet og var tilgjengelig til alle døgnets tider.
– Det var en periode dere ble fullstendig invadert, og da ble jeg litt bekymret. Jeg er glad dere klarte å sette de grensene, sier Jeanette.
Eller John, som hun heter når hun fremstår som mann. Jeanette var den første transpersonen Marion kom i kontakt med. Når han er mann er det ingen som ville ant at John har en indre kvinne. Han har i alle år jobbet i svært mannsdominerte yrker, et helt bevisst valg for at ingen skulle mistenke ham for noe. Som Jeanette, fremstår 61-åringen som en diskré kledd og sminket moden kvinne, langt fra den oversminkede kvinneklisjeen man gjerne forbinder med transer.
Over nyttår vil Jeanette sammen med kona Kristin for første gang stå offentlig fram i bladet «Vi Over 60».
 
Fristed
Siden den spede starten med pupper og sminketips, har Stensveen utviklet seg til et bredt ressurssenter og fristed for transpersoner. Senteret er helt unikt i verden, og drives uten en krone i offentlig støtte. Det er først de to siste månedene at foretaket går i pluss i løpet av sine 14 år.
– Hadde jeg vært religiøs, hadde jeg nok kalt det et kall, ja, medgir Marion.
«Livreddere». Det er ordet Jeanette bruker for å beskrive ekteparets betydning for det norske transemiljøet, som anslås å utgjøre rundt 5 prosent av befolkningen.
– De har reddet livet til mange. Det vet vi. Og de har hjulpet oss til å komme ut i verden, sier Jeanette. (©NTB)


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS