2018  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Petiter

Den rette julefølelsen

Av: Siv Bjelland  [Sist endret: 28.12.2009 11:21:45]

Har du hørt historien om svigermoren som satte fram julepynt som var i stykker, bare fordi det var tradisjon med akkurat de figurene?

Farmor og jeg

 

 

 

 

 

 

 

Farmor og jeg, julen 1965



Familieritualene skulle følges til punkt og prikke. Svineribben hennes var alltid perfekt. Min egen mor har for lengst kastet de gamle juledekorasjonene og gått over til minimalistisk stil.

Likevel er det minnene fra min barndoms første juler som fortsatt får hjertet til å banke. Grønn kitt på en plate med greiner, julekuler og røde sløyfer med et kubbelys stukket ned i. Det var syttitallet sitt det. Brannfarlig som bare fy.

Far tok seg av treet. Det var fram med den samme grønne plastikkjuletrefoten, og bøye til den buskete glitterstjernen til toppen. Treet hentet vi i skogen ved hytta. Det ble alltid hogd i en kraftgate under noen kraftledinger, for de trærne måtte tas før eller siden uansett.

Fattern og onkel valgte alltid et altfor høyt og glissent tre, som vi så hugget toppen av. Juletrehogsten står som ett av høydepunktene. Huggingen, og pyntingen av treet lille julaften, som vi barna tok oss av. Bror min og jeg slet med å tre gammel julepynt fra esken på loftet innpå noen tjukke, stikkete greiner som buttet litt for høyt opp mot taket. Etterpå den fantastiske følelsen da vi gikk til sengs i rent og pyntet hus med juletreet tent i stua og alle gavene var under treet. Jeg hører bjeller ringe og klokker kime bare ved tanken.

Ingenting er som fordums juleminner. Lyden av jul er far som ligger på sofaen og knekker hasselnøtter. Og steinete multekrem og klissete gløgg. Selv lukten av skolelim i filt får et gyllent skjær. Julefigurene jeg laget på skolen til mor og far ble alltid for harde fordi jeg tok på for mye lim.

Ribbe og nisser kan du få ha i fred for meg, bare jeg får være hjemme. Mannen min vil helst hjem til Jæren og smalaføtter. Og far min er innbitt juleflyktning i Spania. Men én ting klarer han aldri å komme unna, nemlig sin storesøster og hennes medbrakte pinnekjøtt. For det er egentlig bare én ting som lager ekte julestemning i familien, og det er lukten av pinnekjøttet.

Det skal bli ei råd i år også. Jeg får jul eget hus, svigermorbesøk og jeg satser på lånt juletrefot igjen. ”Lånt” på femte året, så dét begynner å ligne på en tradisjon.

Siv M. Bjelland

 


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS