2018  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Petiter

En hund etter jogging

Av: Siv Bjelland  [Sist endret: 03.09.2010 12:53:39]

hundejogging illustrasjon exil design egil haraldsen

 

 

 

 

 

 

 


Jogging er i vinden og jeg har gjort et forsøk på å henge med.

Det begynte med at bunaden var blitt for trang. Å sykle til og fra jobb er ikke nok til å holde livvidden inne, viser det seg. Og glad i mat, det er og blir jeg! Så trengte de folk til Holmenkollstafetten til Delta sitt lag og etter bunadssjokket var jeg, som vanligvis er en antijogger, litt mer motivert for den slags.  Jeg lot meg shanghaie til å bli med. Kjøpte joggesko og begynte å løpe litt, med familiens hund til trøst og selskap. Hunden er så positiv, han vil alltid være med på tur. Men jogging og hundelufting går ikke helt hånd i hånd. Hunder stopper opp og snuser ved den minste anledning. Og det er en kamp å holde drivet i gang for den som vil bli sprekere.

 

En søndag nylig var jeg på tur med mannen min til badestranden Huk på idylliske Bygdøy i Oslo. Vi pleier å sykle gjennom skogen der kongens kalver beiter på irrgrønne marker mellom trærne. Pur lykke for min jærske mann som minnes fjøsstellet fra barndommen med vårslepp av yre ungdyr på beite.

 

Vi er mange som har funnet veien ut. Det er allslags folk på tur. Menn og damer med barnevogner, stolte besteforeldre, og sykler med og uten barnetraller og barneseter. Noen er raske, mange tar det med ro og stopper opp for å mate og snakke med kyrne. Noen er først og fremst ute og trimmer. De løper eller sykler i tettsittende, blanke klær, mange med målbevisste blikk mot neste resultat i sykkelbirken. De ser ikke ut til å dvele ved at det vakre lyset filtreres i bladverket og at fornøyde kyr tygger og hviler i solen. Trimmerne skal først og fremst videre.

 

Noen steder er det er trangt på stien. Barnevogner krysser hverandre og tar opp hele bredden av veien. Barn på trehjulsykler skal også forbi. Par rusler hånd i hånd. Min mann og jeg kommer oss forbi og det er godt å tråkke til i den slake nedoverbakken, få opp farten og suse av gårde. Man må regne med å bremse opp og ta hensyn på en sånn dag.

 

En mann på sykkel foran meg i enden av bakken tar det rolig. Han har en tralle med et halvsovende barn i. En voksen treningstynn dame i sølvglinsende klær kommer løpende mot oss. Hun stresser med en fuglehund stramt i bånd. Idet hun skal passere et trangt nåløye ved en veibom, må hun senke farten. Idet hun skal forbi mannen med barnet i sykkeltrallen mister hun besinnelsen. Hunden må ta støyten. Løpersken skriker til sin firbente treningsvenn: ”Nå KOMMER du!”.  Barnet i trallen begynner å gråte, og jeg tar meg selv i å si halvhøyt: ”Oiii”. Faren på sykkel stanser og trøster ”så, så, det går bra”, og vi ser på hverandre og rister litt på hodene, idet jeg passerer.

 

Og jeg tenker at så ambisiøs jogger må jeg aldri bli at jeg snakker sånn til hunden når den er med på løpetur, om den aldri så mye stopper opp snuser. Så viktig er det ikke å være tynn. Og jeg kan alltids få sydd om bunaden til neste år. Ja, det er nok greiest det.

  

Siv M. Bjelland


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS