2018  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Petiter

VM-blues

Av: Siv Bjelland  [Sist endret: 13.03.2011 23:21:19]

Det er mandag ettermiddag og jeg rusler gjennom byen og passerer Universitetsplassen i Oslo.

illustrasjon vm-blues egil haraldsen

 

 

 

 

 

 

 



Riggemannskaper er i full gang med å pakke ned scenen og alt utstyret som har utgjort rammene for medaljeseremonien i ski-VM. Restene av de berømmelige snøskulpturene ligger nå bare igjen som skitne snøhauger, ispedd isklumper, det som var iskunst og utstilt langs Karl Johan, hovedstadens paradegate.

"Dette var det nærmeste jeg kom medaljeseremonien", tenker jeg der jeg går.  Skjønt jeg var der på ordentlig også, godt gjemt langt bak i folkehavet sammen med familien. Vi dro som så mange andre ned til byen en kveld for å se få med oss at tremilsjentene mottok sine edle medaljer, gull til Johaug og sølv til Bjørgen. Ikke til forkleinelse for hoppguttas lagsølv, som også fant sted samme dag. Men det er ekstra stas med langrennsjentene, som jeg la min elsk på den gang Brit Pettersen var sporets mest  grasiøse tekniker. Bortsett fra sønnen min, som satt på skuldrene, var det ingen av oss som så noe. Men vi hørte det og vi jublet med massene. Først dagen etter så jeg gullkjolen til Therese Johaug på et bilde i avisen.

"Ski-VM bør alltid gå i Oslo", skrev svenske Aftonbladets kommentator etter VM. "600.000 har sett konkurransene ute i løypene. 600.000! 700.000 har sett medaljeseremoniene på Karl Johan. Det er til og med dumt å innbille seg at VM burde gå andre steder", skriver han.  Kommentatorer av alle slag er i en rus over hvor flott dette arrangementet har vært. Og nå vil de ha mer, helst med det samme.

Mannen min og jeg fikk med oss vår dose av VM. Vi så hopp i stor bakke og vi var publikum i marka på femmila.  Vi la i vei med unger, sekkestol, flagg og pølse på termos. Forhåpentligvis blir det lenge til neste gang, for på mange måter var det et slit.  

Men jammen har de ikke begynt å snakke om OL i Oslo. Hjelp, sier jeg bare. OL i 2026, er ikke det litt tidlig? Fabian Stang ble intervjuet dagen etter VM på NRK radio og svarte diplomatisk på spørsmålet om Oslo kommune sier ja til å søke om OL:  "Jeg vil ikke utelukke det." Selv ordføreren hørtes ut som han trengte en pause nå. Kanskje særlig han, som visstnok måtte tilkalle ekstravakter for å holde kongen med selskap på kongetribunen, fordi kongen var på samtlige øvelser og Oslo kommune som vert måtte stille opp.   

En strålende skidag utviklet seg til en prøvelse da familien vår mistet hverandre i kaoset  i skogen som oppsto i de minuttene da det gikk opp for alle at Northug var i ferd med å sikre femmilsgullet, og at det var om å gjøre å komme først i køen for å renne ned til byen igjen. Langt om lenge fant jeg omsider både hund og mann, og til sist også sønnen min. Han som var den antatt beste av oss til å gå på ski.  En sliten og oppgitt gutt traskende i skiløypa på vei ned i køen av folk, han hadde gått alene i lang tid med ødelagte skibindinger og en kaputt mobiltelefon som ikke hadde tålt de fuktige kuldegradene i lommen på langrennsjakken.  Der og da var han klar i sin sak:

"Mamma, jeg skal aldri mer gå på ski et sted der jeg må forholde meg til så mange mennesker".

 


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS