2018  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Petiter

Sol, salsa og sosialisme

Av: Siv Bjelland  [Sist endret: 05.09.2011 10:45:08]

Sjelden har jeg fått så mye positiv respons på valg av feriemål som i år da turen skulle gå til Cuba og Havanna.

petit 5-11 nett 

 

 

 

 

 

 


Illustrasjon: Exil Design, Egil Haraldsen


Selv ekspeditøren i bokhandelen der jeg kjøpte reiseguide og lommeparlør røpet at hun alltid hadde hatt lyst til å dra til Cuba. Et mangfoldig og legendarisk land, hvor Fidel Castro er Gud, Che Guevara er Jesus, og John Lennon og Ernst Hemingway hans disipler. Dit man skal dra før det er for sent.

Fidel Castro er ennå i live, men det er som med de legendariske amerikanske 50-talls bilene: De går, men de går ikke godt. Landet er billig for en nordmann, ja. Men én-pesoene forsvinner forbausende raskt. En peso til værelsespiken. En peso til portneren. En ekstra peso til sjåføren, og så videre. Å knekke pesokoden er nøkkelen til et velsmurt opphold. 

Svindlere med stil

Første dag i gamlebyen i Havanna gikk vi i et par feller. Et uskyldig spørsmål om veien endte opp med en ørkesløs trasking et par kilometer. Helt til vi fant fram et par pesos for å bli kvitt den lokale hjelperen. Vold er det lite av, lureri er utbredt. Ved en sidegate vil tre karer ha oss med til en kvinne med en sulten baby. En litt større pesoseddel skifter eier, og slik unngår vi kanskje å miste alle verdisakene lenger inne i bakgaten? De er ofte sjarmerede, alltid pågående og ganske slitsomme. Du betaler gladelig for å få være i fred. Fenomenet har et navn: Jinteros. Svindlere, på godt norsk.

Svett salsa

Fattigdommen har mange ansikter. Alt som ikke produseres på Cuba er knapphetsgoder, som servietter og saltbøsser i frokostsalen på hotellet. Sukker, kaffe, lokal frukt og grønt er i overflod – og rom. Og salsa! Dansen går i tettsittende, bitte små klær. Hver kafé, bar, restaurant har sitt salsaorkester: Gitar, tromme, kontrabass og sang. Selv på stranden i nærmere 40 grader bærer de instrumentene rundt. Folk danser og drikker. Når musikken toner ut går bøssen rundt sammen med cd ´en, før musikerne tar av de vakre Guayabera-skjortene, ruller dem sammen og trekker på seg en svett t-skjorte.

Mørk idyll

Sporene etter kolonitiden, mafiainnflytelsen fram til 1950-tallet og senere sovjetmakten alt i en heftig arkitektonisk miks – og et ufattelig forfall - forsterket av USAs handelsboikott. Et stort antall bygninger raser årlig sammen i Havanna, de som ikke er under UNESCO-paraplyen. Tragedie og idyll på en gang. Sosialistiske Cuba har flere fortrinn, et godt helsevesen og rettferdig fordeling av grunnleggende goder. ”Vi har verdens best utdannete horer”, skal Castro ha sagt. Landet har topp skolerte statlige turistguider, og noen veldig bra taxisjåfører. Det er en lykke å ha mobilnummeret til en pålitelig drosjebilsjåfør når du stå rådvill etter mørkets frambrudd omgitt av tvilsomme jinteros.

- Statscola, takk

En pussighet gikk opp for meg først siste dagen da jeg spurte serveringsdamen om en cola. Litt flau spør hun om det går bra med statscola. Sosialistisk cola av merket YCola smaker omtrent som originalen.

Vel hjemme igjen, fra kanskje det siste landet i verden hvor du ikke kan få kjøpt Coca Cola, var folk fulle av spørsmål. Fascinert og utmattet kan jeg bare bekrefte mytene om dette landet.

Les også:

Slektstreff i kuling

Sol og sigøynertid

 


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS