2018  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Petiter

Eplefest

Av: Siv Bjelland  [Sist endret: 21.10.2011 13:28:08]

Nesten ingen vet hva Ribston er, men her i hjertet av Telemark vet de det.

 petittegning 7-11

 

 

 

 

 


Illustrasjon Exil design

Hva skulle det bli til med denne høsten? Skulle det aldri slutte å regne? Mange steder har vi blitt snytt for fargefesten. Bladene på trærne blir grå og brune av sopp. Bøndene har tapt avlinger. De har regnet bort en rekke steder. Jeg fryktet at den årlige epleturen skulle gå i vasken da jeg leste at eplehøsten i Hardanger har slått feil.  Men i Telemark er det heldigvis som det pleier.

Eplefesten på Gvarv er ikke avlyst. Her kommer vi Aroma, Discovery, Åkerø, Ribston, Gravensten. Den siste er fars favoritt og minner om barndomshjemmet og lukten av vinterens lagringsepler fra kjelleren. Store deler av oppveksten var i et klassisk norsk trehus bygd på 1930-tallet, et hus som har stått støtt gjennom flere generasjoner i sørvestnorske høststormer.

I farmors frukthage har mange barnehender plukket søte blåplommer rett fra treet. Victoria var mors valg til plommesyltetøyet. Kveldsmaten smakte med hjemmelaget brød og smør. Honning fra onkel sin gård og plommesyltetøy og eplemos fra mors kjøkken var populært pålegg.

Jeg var blokkjente i Oslo på 1970-tallet. Vi fylte opp bilen, den gode gamle Saaben, med epler fra farmors og tantes hage i Stavanger. Mor laget eplekake og nydelig eplemos til brødmat og tilslørte bondepiker. På skolen var det litt eksotisk da jeg hadde med en bærepose med hageepler, nok til hele klassen. Vi flyttet fra drabantbyen til eplehagen i sørvest. Stormforelskelsen i villalivet er ikke like sterk når det henger over deg et krav om å plukke rips og plommer til mor. Og eplene faller ned fortere enn du rekker å tenke ordet mageknip.

Turen går til en vakker gård i Sauherad kommune. Her kan vi kan selv gå inn og plukke fra store trekasser inne på låven. Omgitt av søt, frisk eplelukt. Lykken er en kasse med Discovery. Det hender jeg er for sent ute for denne norske tidligsorten. Hvilke epler er best? Syrlige eller søte? De må være faste og sprø, og i hvert fall ikke melne. Den trivelige bondekvinna skjærer smakebiter av de nyplukka gårdseplene. Hun byr også på honning,  eplemost på kartong og lilla søtplommer.

Eplet faller ikke langt fra stammen. Sønnen min spør kvinna på gården: Har dere Ribstonepler? Vi bor nemlig i Ribstonveien. Rekkehuset vårt i hovedstaden har navn etter et gammelt fruktgartneri. Nabogata heter Åkerøveien.

Nesten ingen vet hva Ribston er, men her i hjertet av Telemark vet de det. Ribston er en gammel sort som er syrlig god til eplekake. De er ikke modne ennå. Discovery var slutt for i år. Valget faller på knasende sprø og friske Aromaepler. De smaker best når du har gått på slang - eller har kjørt langt og betalt for dem.

Les også: Sol, salsa og sosialisme

 

 


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS