2018  
Nettutgave av bladet Kommuniké. Utgiver: Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Søk i vårt arkiv
  
    
Søk på Internett
Søk etter:
Google
Kvasir
Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev.
Meld på
Meld av
En del av:
Petiter

Frøken Brelett redder dagen

Av: Siv Bjelland  [Sist endret: 15.11.2011 12:46:10]

Hjemturen etter jobb foregår på en velbrukt og tung svart damesykkel med kurv.

petit 7-11 exil design

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Exil design


Jeg pleier å sykle i vanlige klær uten noen fiksfakserier. Stadig flere av mine medtrafikanter har på seg ulike spesialantrekk, ofte glinsende gule og svarte, figursydde, antrekk. De kommer i alle størrelser og fasonger. Det har jeg god anledning til å studere, for de fleste av dem sykler forbi meg.

Ferden går gjennom Torshovdalen, et pent parkområde som strekker seg mot høyden i retning Grefsenåsen. Veien fra sentrum og oppover er hyggelig. Haken er at det er en eneste lang stigning. Jeg har forsont meg at jeg aldri kommer til å vinne konkurransen om hvem som kommer først opp.  Bevegelsene og den friske luften gjør godt etter en dag på kontoret. Lykkeligvis fins ennå grønne lunger i Oslo, som gjør det lystbetont å være ute.

Til tross for at jeg kjører avslappet klesstil kan turen oppover den lange bakken aldri bli noe skjønnhetskonkurranse-prosjekt. Her peser vi avgårde alle damer og menn, med fokus mer eller mindre stivt rettet mot toppen. Tankene går til middagen og sofaen der framme.  

Litt over midtveis i den naturskjønne dalen svinger sykkelstien inn på en undergang under Trondheimsveien. I denne svingen er det ryddet en liten plass med benker.  Dette stedet er, til tross for beliggenheten ved den tungt trafikkerte veien, en idyll med fantastisk utsikt over byen og Oslofjorden.  Her ser du utover ennå friskt grønne plener og flammende høstvakre trær, som bader i nydelig ettermiddagslys.

Akkurat her er det jeg passerer en liten gruppe mennesker, som benker seg på godværsdagen.  Det er selveste gutta boys som pleier å sitte her med ølboksene i hånda. Disse karene, jeg har aldri sett en dame, har ikke vært på dagjobb - ikke på den måten. De er frie fugler med bluss på lampen, og dagen deres har akkurat startet. Noen ganger, men ikke alltid, er humøret på oppadstigende.

Fra sin plass på benken har gutta god utsikt til den jevne strømmen av hardt tråkkende jobbsyklister. Av og til snakker de til en, og dette er en av de dagene. Det kommer sjelden noe oppmuntrende fra den kanten, selv om det kunne vært velkomment. Som regel er det noe i retning av hvor sliten jeg ser ut, eller spørsmål om det er tungt å tråkke oppover bakken.  Jada, det er tungt. (Men jeg liker det.)  

Se så! I dag er jeg heldig. Et bredt smil og den overraskende overskuddspregete kommentaren fra en fyr som ser ut som en av røverne i Torbjørn Egners Kardemomme by:

Hei der, frøken Brelett, sier han.

Jeg må jo bare smile tilbake, ganske fornøyd og lattermild fortsetter jeg sykkelturen videre oppover.

Plutselig hører jeg trillende toner inni hodet: Tra la la la la la la la, tra la la la la la osv. Det er Brelett-trudelutten. Melodien framkaller en oppløftende følelse av å være lett og pen og uanstrengt, helt uten spesialantrekk og spesialsykkel.  Det kjennes egentlig ganske ålreit midt på en høstlig ettermiddag.

Solen skinner og livet er vakkert. Og så lett, så lett, så lett.


|Tips en venn på e-post!

Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon
Annonser

DTF Travel


Siste utgivelse

Siste nytt
Ingen nye artikler...
 
Ansvarlig redaktør: Audun Hopland | Tilbakemelding | Ønsker du å annonsere?
Kommuniké - Brugata 19, 0134 Oslo, 6 etg. | Tlf: 21013600 | Fax: 21013650
------------
Dette nettstedet benytter oppdateringsverktøyet EWAT CMS, levert av Antera Norge AS